Chapter 1
1 Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
2 Hør, alle dere folkeslag! Lytt, du jord, og alt som fyller deg! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren selv, fra sitt hellige tempel.
3 Se, Herren går ut fra sitt sted, stiger ned og skrider fram over jordens høyder.
4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks når den smelter for ilden, som vann når det renner utfor stupet.
5 Alt dette på grunn av Jakobs opprør og Israels synder! Hva er Jakobs opprør? Samaria! Og hva er Judas offerhauger? Jerusalem!
6 Men jeg skal legge Samaria i ruiner og gjøre byen om til vinmarker. Jeg velter steinene ned i dalen og legger grunnvollene hennes bare.
7 Alle gudebildene hennes skal knuses, alle horegavene skal brennes, og alle avgudsbildene vil jeg ødelegge. Med horepenger har hun samlet dem, og til horelønn skal de bli.
8 Derfor må jeg klage og jamre, gå barføtt og naken omkring, jeg holder klage som sjakalen, har sorg som strutsen.
9 For skaden hennes er uhelbredelig. Nå står Juda for tur. Det har nådd til mitt folks port, til Jerusalem.
10 Kunngjør det ikke i Gat! Ikke gråt og klag! Velt deg i støvet i Bet-Leafra!
11 Dra bort naken og med vanære, du som bor i Sjafir! Hun som bor i Saanan, kommer ikke ut. I Bet-Ha’esel holdes klage, der får dere ingen støtte.
12 Hun som bor i Marot, venter på lykke, men ulykke fra Herren kommer ned ved Jerusalems port.
13 Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakisj! Der var opphavet til synd for datter Sion, for hos deg er Israels opprør å finne.
14 Derfor må du gi skilsmissegave til Moresjet-Gat. Som en uttørket bekk er husene i Aksib for Israels konger.
15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot deg, du som bor i Maresja. Til Adullam kommer Israels pryd.
16 Klipp deg og rak deg snau for barna du hadde kjær! Klipp deg snau som en gribb, for de er ført bort fra deg.